Tromsøs magiske julekalender!

Av Zara Louise Jangås

I hele desember fylles Tromsøs gater av sang og glede og teater og varme, i det byen forvandles om til en levende julekalender!

Tett i tett står vi. Skulder ved skulder. Noen av oss er bedre påkledd enn andre. Tromsø er

kald i desember. Det mørke og vakre lyset senker seg over den lille byen langt mot nord.

Rundt oss stresser mennesker forbi, hvert til sitt, lesset med handleposer og julestress til langt

over nakkekragen. Så skjer det noe helt spesielt. Maryon Eilertsens klare og entusiastiske

stemme bruser ut fra høyttalerne og de som ellers var så stresset med å komme seg videre,

stopper opp. Det haster ikke lenger like mye med å komme seg inn. De blir stående å se. Det

dannes en større gruppe. Smil sprer seg om kjølige lepper og rosenrøde kinn hever seg i

glede. Tiden stopper, om enn bare en liten stund, i det en ny luke åpnes og en bølge av

barnlig forventning sprer seg over oss.

Det er så kaldt og mørkt på denne tiden av året, føler jeg. Det blir mer tydelig i desember enn

ellers i mørketiden. Man hutrer mot kulden og trekker seg lengre inn i seg selv, mens klokka

raser og man aller helst bare vil inn i det trygge og varme.

Mange går juletiden i møte med en ubehagelig følelse i magen. Noe man gruer seg til. Noe

man aller helst bare vil forbigå i stillhet. Dermed føles det ekstra vakkert at den mørkeste

tiden på året nå fylles opp med små lysglimt hver dag. Femten minutters avbrekk hvor snøen

ikke kjøler deg ned. Hvor mørket ikke trykker. Hvor stresset ikke får slippe inn. Hvor hele

denne vakre byen vi bor i, forvandles til en skattejakt. En jakt på magiske, kunstneriske

øyeblikk. Hvor det bak hver luke gjemmer seg noe du kanskje ellers ikke ville fått med deg.

Når man blir voksen forsvinner fort magien med julen. Man blir kynisk og man tror ikke

lenger på mirakler. Eller nissen. Men vi har alle det lille barnet i oss fremdeles. Som ligger

våken hver kveld i vill forventning over hva som gjemmer seg bak neste luke. Man blir aldri

for gammel til julekalender. Og de som sier noe annet, lyver.

Konseptet Tromsø levende julekalender er noe som mange av oss kanskje ikke har tenkt på

før, men som alle kan være enige om at vi skulle hatt hele tiden. Et lavterskel, gratis

kulturarrangement er noe av det mest magiske man kan se fram til. Og er det ikke nettopp i

juletiden at man er mest åpen for magi? Det føles ekstra viktig nettopp i denne tiden, nå som

kulturarenaer går en usikker fremtid i møte og ting man tar for gitt ikke lenger er like trygge.

Det føles ekstra magisk å vite at man hver dag i denne mest stressende og prøvende tiden på

året, kan oppleve noe vakkert. Sammen med andre. For kulturen, mer enn noen annen vil jeg

si, bringer folk sammen. Hvor vi sammen kan kjenne på den spenningen igjen. Hva gjemmer

seg bak luken? Hvilke reiser blir vi tatt med på?

Jeg tror ikke lenger på julenissen. Men jeg tror på den magien som en levende julekalender kan bringe. Hvordan denne byen kan forvandles til noe helt spesielt. Jeg tror på magien i å oppleve noe sammen med andre. Skape minner sammen. Noe som får oss til å stoppe opp.
Trekke pusten. Se hverandre. Ta oss tid til å lytte. Er det ikke akkurat det adventstiden egentlig handler om? Sånn i bunn og grunn. Små lysglimt, mens vi venter.