Kunstnere har en unik mulighet til å uttrykke seg fritt og utfordre etablerte normer. Samtidig har de en stemme som kan nå bredt ut og påvirke samfunnet. Hvordan kan kunstnere balansere sin kunstneriske frihet med et ansvar for samfunnet rundt seg? Er det en skjevfordeling der samfunnsansvaret tynger uforholdsmessig mye på kunstnerorganisasjoner og kunstnernes skuldre? Hvordan kan vi bruke kunsten til å bearbeide traumer fra krigsområder, og har kunstneren et ansvar å formidle situasjoner i samfunnet de kommer fra?