DET VANDRENDE MENNESKE

Det Vandrende Menneske – om tapte røtter, moderne rasisme og usynlige maktstrukturer. Med et skarpt blikk på Danmarks koloniale og postkoloniale rolle i Kalaallit Nunaat.

Året er 1978. Den danske staten har sendt unge Malu for å bo i et hus sørvest for Aalborg C for å gi henne tilgang til «en kultur med fremtidsutsikter». En sang fra SUMEs nyeste LP dundrer fra kjøkkenradioen, og Malu klarer ikke å stå stille.

Plutselig er det noen som slår av musikken. En antropolog står på kjøkkenet. Hun sier at hun har en avtale. Noe om et forskningsprosjekt om «unge grønlendere i Danmark». Men Malu snur seg og begynner å gå. Tilbake til Kalaallit Nunaat. Baklengs gjennom tiden.

Antropologen følger etter med en veske full av analysemodeller og redningsutstyr, og sammen går de gjennom 300 år med kolonisering av et land, et folk og dets sjel; de går og går helt til antropologen blir sliten og roper: «Hvor skal du? Du kan ikke fortsette å gå baklengs!» Men Malu svarer: «Jeg går ikke baklengs, jeg går fremover mot noe som alltid har vært der.»

Teaterforestillingen Det Vandrende Menneske handler om Danmarks koloniale og postkoloniale rolle i Kalaallit Nunaat (Grønland). Det er en kritisk forestilling om usynlige maktstrukturer, historisk og moderne rasisme, evnen til å overleve under press og, ikke minst, retten til sin egen historie.

Forestillingen er ikke bare en kunstnerisk utforskning, men også en sosial og politisk intervensjon. Fortellingen er skrevet som en form for magisk realisme og iscenesatt med en fysisk sensuell skuespillerstil, omkranset av et avansert lydunivers og intenst spill med lys og mørke